En to timer lang båttur i Milford Sound er virkelig avhengig av flaks. Før avreise var jeg egentlig litt engstelig, for stedet er kjent for mye regn, med over to hundre regndager i året. Å oppleve solskinn er derfor ikke en selvfølge. Da båten sakte seilte ut fra kaien og jeg så solen bryte gjennom skyene, med blå himmel og fjell som dukket opp samtidig, kunne jeg ikke la være å tenke: «Takk, Gud, for velsignelsen.» Hele turen varte omtrent to timer, men hvert minutt føltes som å se en live naturdokumentar. Det dypblå og smaragdgrønne vannet glitret i solskinnet; de høye klippene på begge sider stupte rett ned i havet, og fjellkjedene strakte seg ut i det fjerne. Da båten sakte nærmet seg fossene, spredte vanntåken seg i sollyset, som om et fint slør av lys ble drysset over oss. Sjokket var ikke bare på grunn av det storslåtte, men en følelse av litenhet og ærefrykt over å være omgitt av naturen. De mest ikoniske fjelltoppene fremsto ekstra tredimensjonale mot den blå himmelen, og skyene beveget seg langs fjellsidene – et bilde så vakkert at det nesten virket uvirkelig. New Zealands flagg vaiet i vinden akterut, og bølgene på havet sto i kontrast til fjellandskapet i det fjerne. I det øyeblikket blir man virkelig stille og kjenner på kraften i dette landet. Mange sier at Milford Sound har flere og mer spektakulære fosser på regnværsdager; men å se en så klar utsikt og tydelige fjellinjer i godt vær er faktisk like sjeldent. Denne turen fikk meg til å innse at en tur til Milford Sound virkelig krever litt flaks. Og når det gode været dukker opp, forsterkes følelsen uendelig. Den to timer lange turen var raskt over, men den blå himmelen, den fossen og det fjellet vil forbli i minnet lenge. Takk til været som ga oss et perfekt vindu, og gjorde denne fjordturen til det reneste og mest imponerende øyeblikket på hele reisen.