Ting å gjøre i World of Discoveries

Enkelt å bestille på Klook og enda enklere å løse inn inngangsbilletter.

Når man går inn i dette rommet, som er ansett som en av verdens vakreste bokhandler, blir man virkelig overveldet ved første øyekast. Den røde spiraltrappen slynger seg som et flytende bånd og leder blikket opp til andre etasje; bokhyllene i tre og det fargede glasstaket lar lyset falle varmt på bokryggene. Det sies at J.K. Rowling bodde i denne byen, og slike scener blir ofte assosiert med inspirasjonen hennes da hun skrev «Harry Potter». Når man står midt i trappen og ser opp, får man virkelig følelsen av å ha gått inn i biblioteket på en magiskole. Men virkeligheten er ganske interessant – det er flere mennesker enn bøker. Alle holder opp telefonene sine for å finne den rette vinkelen, og venter på det korte øyeblikket trappen er tom. Så jeg valgte å bruke lang lukkertid for å gjøre folkemengden om til flytende spor. Bygningen er statisk, tiden er dynamisk. I det øyeblikket forsto jeg plutselig at det mest fascinerende ikke bare er tittelen «vakrest», men at dette hundre år gamle stedet fortsatt tiltrekker seg folk fra hele verden for å valfarte hit. Vakrest, og mest livlig; litt støyende, men veldig ekte.

I det øyeblikket jeg gikk inn i kirken, trodde jeg at jeg bare skulle se et lysshow, men det viste seg å være som å tre inn i en samtale om «tid». Steinveggene, som opprinnelig var kalde og tunge, bar på hundrevis av år med bønner og historie. Men da projeksjonene startet, begynte veggene å flyte, som om det var liv som pustet. De lysmønstrene, som et nevralt nettverk, strakte seg over hvelvingene og klatret opp søylene, som tidens sprekker og minnets tekstur. Det mest sjokkerende var ikke de blendende fargene, men øyeblikkene da mørke og lys vekslet. Da rommet nesten var dekket av gråhvite linjer, og bare alteret glimtet svakt i gull, forsto jeg plutselig hva «ærefrykt» føltes som. Det var ikke undertrykkelsen fra religionen i seg selv, men menneskets litenhet foran den enorme historien og universet. Teknologien ødela ikke det hellige, men la heller til et nytt språk, slik at den gamle arkitekturen kunne forstås på nytt. Da jeg så opp, følte jeg at jeg sto på tidens akse. Over meg var det flytende lyset, under meg var den tause steinen, og der de to møttes, var jeg. Dette lysshowet fikk meg til å tenke på hvordan mennesker alltid, i forskjellige generasjoner, søker tro på forskjellige måter. Før var det fresker og skulpturer, nå er det projeksjoner og lasere, men essensen har ikke endret seg – vi lengter fortsatt etter å bli opplyst av lyset. Da jeg forlot kirken, hastet jeg ikke med å ta flere bilder, men lot stillheten forbli i hjertet mitt. Kanskje den virkelige sjokkeffekten ikke var hvor storslått bildene var, men at det fikk meg til å stoppe opp et øyeblikk og gjenoppleve avstanden mellom meg selv og verden.

Enkel bestilling med Klook: Veldig enkelt. Fasiliteter: Hvis du drar til Porto, synes jeg du bør se det. Det er veldig folksomt der inne, men jeg følte at det virkelig var verdt turen.

Utmerket dagstur for naturelskere. Spesiell takk til Jay fra Ennetour, som ga klare instruksjoner og sørget for sikkerheten til turdeltakerne.

Det var veldig mange besøkende på Valentinsdagen, men vi ble ikke stresset med å smake på de tre vinene, og kunne nyte dem i ro og mak. Etterpå rakk vi akkurat å se solnedgangen, en perfekt plan.

En dypere forståelse av hvordan portvin lages, og den avsluttende smaksprøven, både omgivelsene og de tre portvinene servert med ost og sjokolade. Alt var helt fantastisk!

Jeg hadde aldri trodd at jeg kunne oppleve en så futuristisk og blendende lyskunstutstilling i en gammel kirke.